Marianne Grav Semner og Hanne Semner

"Rett fra levra!"

Hanne (23) snakker, lærer og lever med ASK. Hun kom til verden med CP, grad 5. Hun har aldri sagt et ord med munnen, allikevel fikk hun 6 på ordinær muntlig eksamen i naturfag i 10.klasse. Hvordan hun greide det? Ja, det kan du få vite litt om.

Hanne er ingen porselensdukke. Hun blir stilt krav til. Min filosofi er at det er slemt å ikke forvente noe av henne. Men skal jeg forvente noe av henne, må hun jo ha reelle muligheter. Ergo ble språket vår viktigste satsning. Når psykologen som testet henne da hun var 3,5 år sa at hun uten språk ikke ville forbli i normalområdet, ja da var fokuset klinkende klart.

Jeg, mamman, er godt over snittet engasjert i ASK. Hannes språk har ikke vært en kamp, men en jobb. Når Hanne var liten kunne ingen noe. Det var lett, enten gjorde jeg det ellers gjorde ingen det. Men jeg har endt opp med erfaringer og kompetanse på langt over hundre barn i Norge. Jeg har kommet nære, jeg har lært og bygd kompetanse over snart 20 år. Dette gir et moralsk tyngende ansvar. Kan jeg vite det jeg vet uten å gjøre noe for barna som trenger ASK? Nei, så nå blir det kamp. For det er barna (voksne) som skal ha rett på et språk, ASK. Det er hovedfokus. Jeg øver meg på å ha det gøy i kampen, for denne må jeg ta om jeg skal sove godt. Jeg har et godt forslag til løsningen på hvordan barna skal få et språk av staten, for det er de som skal levere.

Jeg er «bare» mamma, jeg er «bare» lærer og jeg er en velferdsprofitør som er lei janteloven, Marianne Grav Semner.